Edvard Munch - Oljemaleri fra 1894/95 |
Konotasjon
"Pubertet" har en veldig dramatisk og innestengt følelse. Jeg oppfatter rommet nærmest som en fengselscelle, noe som igjen får meg til å tenke at Munch ville fremstille pubertet nesten som å være en fange i sin egen kropp. Jenta er tydelig ille berørt over de forandringene som skjer med kroppen hennes, og måten hun klamrer seg sammen får meg til å tenke at hun prøver, til ingen nytte, å stå imot disse forandringene. Det som undrer meg med dette er måten skyggen faller på, og hva det er Munch prøver å fortelle oss med denne. Hadde det vært en naturlig skygge, ville den falt bortover sengen og oppover veggen, mens her er det nesten som den svever ved siden av henne. Jeg klarer ikke helt å forstå betydningen av denne skyggen, men det kan være for å vise hva jenten føler. Det at hun ikke lenger har kontroll over sin egen kropp, gjør kanskje at hun føler seg litt atskilt, og utilpass i denne ukontrollerbare kroppen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar