Bildeanalyse handler om å tenke over et bilde, i stedet for å bare se det og så gå videre. Analysen kan deles i en denotativ og en konnotativ del. Den denotative delen er veldig konkret. Du skal fortelle hva du ser på en helt objektiv måte uten noen form for tolkning. I den konnotative delen derimot er det rom for en personlig og subjektiv tolkning av bildet. Etter denne modellen skal jeg analysere verket "Pubertet" av Edvard Munch.
Maleriet viser en ung, naken pike som sitter på kanten av en seng. Bena er presset tett sammen, og hendene holder hun foran kroppen på en måte som ser ut til at hun vil skjule seg. Hun stirrer fremover med vidt oppsperrede øyne. Munnen er lukket, og det lange, mørke håret hennes henger nedover ryggen hennes. Lyskilden i bildet kommer fra venstre, slik at det skapes en mørk og overhengende skygge bak henne. Denne skyggen faller derimot ikke naturlig, men skaper en helt spesiell form bak jenten. Ellers er det veldig lite detaljer i bildet. Rommet virker veldig innestengt og mørkt, nesten som en fengselscelle. Fargene er svært dystre, noe som understreker den allerede satte stemningen i bildet. Det er store kontraster mellom det mørke rommet og den lyse senga som jenta sitter på, noe som framhever og gjør henne til et blikkfang. Edvard Munch var en realist, noe som viser i bildet. Det er veldig brutalt og rett på sak, noe som var typisk for realistene. Ingenting skulle pyntes på eller framstå som noe annet enn det var, en passende beskrivelse av bildet "Pubertet".
Konotasjon "Pubertet" har en veldig dramatisk og innestengt følelse. Jeg oppfatter rommet nærmest som en fengselscelle, noe som igjen får meg til å tenke at Munch ville fremstille pubertet nesten som å være en fange i sin egen kropp. Jenta er tydelig ille berørt over de forandringene som skjer med kroppen hennes, og måten hun klamrer seg sammen får meg til å tenke at hun prøver, til ingen nytte, å stå imot disse forandringene. Det som undrer meg med dette er måten skyggen faller på, og hva det er Munch prøver å fortelle oss med denne. Hadde det vært en naturlig skygge, ville den falt bortover sengen og oppover veggen, mens her er det nesten som den svever ved siden av henne. Jeg klarer ikke helt å forstå betydningen av denne skyggen, men det kan være for å vise hva jenten føler. Det at hun ikke lenger har kontroll over sin egen kropp, gjør kanskje at hun føler seg litt atskilt, og utilpass i denne ukontrollerbare kroppen.
Kjersti Andvig er en 32 år gammel norsk, kontroversiell kunstner. Opprinnelig fra Svolvær, men idag bosatt i Oslo. Hovedteknikken hennes er strikking, noe hun fikk inspirarsjon til etter å ha lest om kvinner som sto og strikket under skrekkveldet i Paris i 1789. Da giljotinen falt og nok et menneske mistet livet felte kvinnene av en maske. Andvigs store gjennombrudd kom da hun strikket en dødscelle for å rette fokus mot dødsstraff.
"No One Here is Innocent"
Installasjonen "No One Here is Innocent" er en del av et prosjekt Andvig har kalt "Knit until death" og som kanskje er hennes mest kjente. Installasjonen er laget i et samarbeid med Carlton A. Turner. Turner var en innsatt på "death row" som ventet på sin straff for å ha drept sin adoptivfamilie. Installasjonen er en fullstørrelse, strikket kopi av den dødscellen Carlton A. Turner tilbrakte de siste årene av sitt liv i. Dødscellen er laget av tre og strikket ull. På veggene er det gjengsymboler som symboliserer de forskjellige gjengsamfunnene i fengselet, og i taket er det en kaosstjerne som symboliserer de kaotiske tankene i en innsatts hode. I denne videoen kan du få se mer av kunstverket og høre kunstnerens tanker bak prosjektet:
Hva gjør Kjersti Andvig kontroversiell?
Kunsten til Andvig er kontroversiell fordi hun lager noe som ikke er forventet. Hun blander bl.a. myke strikkestoffer, noe som gir en varm og moderlig følelse, med den kalde og brutale virkeligheten i form av dødsstraff. Hun retter politisk fokus på det autorieter ikke ønsker eller synes er vanskelig å diskutere. A
ndvig har som hensikt å rette fokus på dødsstraff. De to installasjonene som omhandler dødsstraff er forskjellige ved at det første handler om dødsstraff under de franske revolusjonen, mens det andre er om dødsstraff i vår egen tid. Dette tror jeg for å vise til at det vi syns var galt og forferdelig under revolusjonen, fortsatt til en viss grad foregår fremdeles i andre land. I og med at kunsten til Andvig er mot dødsstraff, vil den ikke provosere de som deler hennes synspunkter, mens den vil provosere bl.a. amerikanske styresmakter som fremdeles ikke har avskaffet denne formen for straff.
