mandag 2. mai 2011

Inntrykk fra Praha

Fra 29. Mars til 2. April var hele klasse 3SFA på klassetur til en av europas vakreste byer, Praha. Fra min side (+2 andre flotte jenter) hadde denne turen vært planlagt i både kvelds- og nattestimer i mange måneder,  og når avreisen begynte å nærme seg, var det ikke til å legge skjul på at denne turen hadde jeg gledet meg til lenge. Praha er en by jeg aldri hadde vært i før, så forventningene var skyhøye, og er det en ting som er sikkert så er det at Praha innfridde på det høyeste!

Solen skinte hele turen, og klassen ble veldig samlet og haddde det svært kjekt sammen, så for meg er det nok det som sitter igjen som det sterkeste inntrykket. Men Praha er en fantastisk flott by med storslått kultur, kunst og arkitektur, så inntrykkene var mange.

Praha er full av fantastisk kirker, og for meg var den vakreste av dem St. Vitus katedralen (bra link med beskrivelser av arkitektur/kunst delen av kirken) som ligger på slottshøyden i Praha. Jeg har alltid blitt henrykt av flotte kirker, men denne slo meg bokstavelig rett i bakken. Denne storslåtte gotiske kirken fra midten av 1300-tallet (1344) er nok en av de absolutt flotteste jeg har opplevd. Det første som møtte meg da jeg gikk gjennom slottsporten var dette:


Gikk man gjennom kirkedøra, ble man møtt av dette:



Takhøyden var uendelig, glassmaleriene var vakre, og utsmykningene endeløse. Et minne for livet!

En annen ting som gjorde et sterkt inntrykk på meg var Nasjonalgalleriets avdeling for moderne kunst, Veletržní Palace, kanskje spesielt fordi det var så uventet, selv for turplanleggeren. Da vi satte oss på t-banen for å kjøre et stykke ut av det komersielle sentrum, var forventningene lave. Vi skulle til museumet for moderne kunst, men skrekkscenarioet som spilte i mitt hode var et lite falleferdig hus, med noen få ubetydelige verk. Der skulle jeg ta skrekkelig feil. T-banen stoppet, og foran meg var et seksetasjers funksjonalistbygg fullspekket med både kjente og ukjente kunstnere fra begynnelsen av 1900-tallet fram til i dag. En ufattelig stor samling av Picasso, samt verk av både Renoir og Kandinsky, gjorde sitt for at jeg fikk passet mitt påskrevet. En annen ting som begeistret meg med dette museet var at det var i bare bildekunst som ble utstilt, men også møbler, skulpturer, glassvaser, kostymer, fotografi, installasjoner og scenografi. Som sagt, et ufattelig mangfold! Mekket sammen en liten film, med bilder og inntrykk fra dette museet. Enjoy!





mandag 28. mars 2011

Marimekko

Fredag 18. Mars var vi på 3 utstillinger på Stavanger kunstforening. 


Den første utstillingen "Celebert Taffel" av modisten Kirsti Nordberg Moe. Nordberg Moe er kjent i norge som hattens dronning, og til denne utstilligen hadde hun designet en rekke hatter inspirert av oldtidens Egypt, prinsesser, kongelige og kjente personer. Hattene var svært flotte, og man kunne godt se at hun var veldig dyktig i sitt fag.



Vi gikk videre til neste rom, hvor vi fikk se en utstilling av Fredrik Lindqvist. Lindqvist jobber med tradisjonellt middelaldersk tresnitt, men på utradisjonellt underlag, nemlig svært mønstrete og fargerikt stoff. Mitt inntrykk var at her har vi med en svært dyktig kunstner å gjøre. Alle detaljene, og det store formatet han jobber med viser stor teknikk og et godt øye for motiver. Det jeg opplevde med disse kunstverkene var at det var en veldig kollisjon mellom det maskuline, grove trykket mot de myke blomsterstoffene. Noe som facinerte meg.



Til slutt kom vi til hovedutstillingen i Stavanger kunstforening for tiden; en omfattende fremstilling av merket Marimekko. Marimekko er et finsk klesmerke som ble startet i 1951 av designeren Armi Rati. Da merket vokste seg større, valgte hun å leie inn unge tekstildesignere for å designe nye mønstre for merket, som Marimekko senere ble verdenskjent for. Marimekko hadde sin absolutte storhetstid på 60 og 70 tallet, men har i de siste årene jobbet seg opp til igjen å bli et anerkjent merke. Klærne var kjent for den enkle figuren og snittet, som skulle være behagelig for kvinner, og de fargeglade, lekre mønstrene. Marimekkomønster har i nyere tid blitt masseprodusert på alle tenkelige produkter, bl.a. kopper, spisebrikker, håndkler og permer. Selv har jeg sans for Marimekkos mønster, men liker bedre de mønstrene som ikke har blitt masseprodusert på samme måte som f.eks. valmueblomstmønsteret.

Da runden var over fikk vi i oppgave å prøve oss som Marimekkodesignere. Vi fikk tilgang på silkepapir, fargeblyanter, saks og lim og skulle lage vårt eget fargesprakende mønster. 

søndag 27. februar 2011

iiS - Siv Elise Seland

Denne gangen fikk vi oppgaven om å finne en norsk motedesigner og lage et innlegg om vedkommende. Jeg har valgt å skrive om damen fra Jæren som står bak klesmerket iiS, Siv Elise Seland.

Siv Elise Seland gikk ut fra teko center danmark som motedesigner i 2001, og tok sin Master i mote i 2003. Allerede før hun hadde fullført sin master hadde hun et samarbeid med den anerkjente designeren Stefano Guerriero, noe som etterfulgtes av et tilbud fra Versace. Dette tilbudet, tro det eller ei, takkte hun nei til, til fordel for å reise hjem til Norge å lansere sitt eget merke, iiS. Etter lanseringen har Seland i løpet av kort tid blitt en av Norges største motedesignere.

Selands signaturantrekk består hovedsaklig av lette silkebluser og bukser, satt sammen med tradisjonelle norske strikkeplagg. Skreddersydde jakker samt 40-tallsinspirerte kjoler er også sentrale i hennes kolleksjoner. Selands fargepalett består av lyse pastellfarger, gråtoner, mørk brun og marineblå, med innslag av gull og sølv. Mange av plaggene er også dekorert med glitter og paljetter. Hun bruker stoffer som tung silke, flagrende chiffon og streng tweed. De gjennomgående strikkeplaggende består av naturmaterialer som ull, bomull og angora. Det er mye kontraster i plaggene hennes, både mellom forskjellige materialer og farger.

Siv Elise selv beskriver den norske naturen og skifte mellom de forskjellige årstidene som sine viktigste inspirasjonskilder, og essensen i iiS, ifølge designeren selv, ligger i det nordiske lyset og de endeløse sommerkveldene, samt å motarbeide den mørke norske vinterens melankoli. Det er tydelig at Selands klær er rettet mot det norske markedet, selv om de har slått an i store deler av verden. Sentralt i iiS er også det å lage plaggene på en mest mulig bærekraftig måte, blant annet gjennom bruk av resirkulert ull og økologisk bomull.

Personlig liker jeg klærne til Siv Elise Seland veldig godt. Jeg liker måten hun kombinerer søte skjørt og florlette bluser, med tunge og kontrastfulle strikkegensere. Seland er flink til å bruke disse tradisjonelle norske strikkegenserne på en flott, ny måte som gjør de mer kommersielle og tilpassede det unge markedet. Balansen mellom det søte og det mer rocka/"edgy" er en stil som passer meg som hånd i hanske, så et par av Selands søte strikkejakker hadde ikke bydd meg imot..

onsdag 16. februar 2011

SERIEGLOBUS - Tegneseriens skråblikk på verdens konflikter


KINOKINO i Sandnes har akkurat åpnet en ny utstilling kalt "SERIEGLOBUS - Tegneseriens skråblikk på verdens konflikter" som fremstiller flere tegneserier med fokus på de viktigste av verdens konflikter, spesielt Midtøsten og Afghanistan. Hit dro klassen den 10. februar for å lære om tegneserie både som teknikk og virkemiddel. Denne formen for dokumentaristiske tegneserier er en av de mest sentrale trendene innen denne sjangeren for tiden.
Utstillingen var organisert etter hvor i verden de forskjellige seriene kom fra. Mens man vandret gjennom lokalene gikk man gjennom de forskjellige regionene, og det var enkelt å forstå hvor vi var i verden. Noen av seriene var korte og konsise, og kunne derfor henges rett på veggen, mens noen var så lange at det holdt med et lite utdrag. I midten av lokalet hadde de laget en sitteplass med sakkosekker og alle bøkene som var presentert på utstillingen, slik at en kunne sette seg ned og lese om en ville. 
Blant utstillerne finner vi norske Lene Ask med sin tegneserie “Da jeg reddet verden” som er en reiseskildring fra hennes tur med Norad til Tanzania. Tegneserien har hovedfokus på levekårene for barn og kvinner i dette landet. Andre kjente tegneseriekunstnere på utstillingen er iranske Mariane Satrapi, kjent for “Persepolis”, “Chicken with Plums” og “Embroideries”, Art Spigelman med sin fremstilling av 2. verdenskrig i “Maus” og Fumiyo Kouno med sin mangainspirerte framstilling av atomangrepet på Hiroshima gjennom tegneserien “Town of Evening Calm, Country of Cherry Blossoms”
Denne utstillingen har også skapt debatt i Dagbladet om hvor vidt norske tegneserieskapere interesserer seg for de konfliktene som finnes i verden. Spennende lesestoff!


En av de kunstnerne jeg falt mest for var den amerikanske journalisten og tegneserieskaperen Joe Sacco (f. 1960), med hans framstilling av konflikten på Gaza-stripen i tegneserien “Fotnoter i Gaza”. Hendelsene i “Fotnoter i Gaza” foregår over så mye som femti år, og glir fra den ene krigen til den andre, levendegjort med stemmene til skolebarn og flyktninger, enker og sjeiker og fanger. Gjennom tegneserien fremstiller han de grusomme hendelsene som bare virker som "fotnoter" i en lang historie om død og overgrep i Palestina.
Joe Saccos strek er veldig karakteristisk, og man kan med en gang kjenne igjen hans tegneserier. Tegningene er stilrene og enkle, men absolutt ikke simple. Alle seriene er i svart/hvitt, og han bruker rutene på en eksperimentell måte og varierer mye. Han bruker også mye snakkebobler. Det jeg legger spesielt merke til er at han karakteriserer de personen han ser på som "snille" i seriene, mens f.eks. soldater blir helt depersonifisert og ser nærmest ut som roboter. Joe Saccos mest kjente verk er “Palestine” og “The Fixer”. Alle verdt å lese. 


Her kan du lese et utdrag av Joe Saccos tegneserie "The Unwanted"


Jeg ble veldig interessert og inspirert av denne utstillingen. Den var godt organisert og det var en stor variasjon mellom de ulike verkene. Mange dyktige tegnere som introduserte meg for en annen type tegneserie. Anbefales!

tirsdag 8. februar 2011

Bildeanalyse - Gargantua






























"Gargantua" er en litografi fra 1831 laget av Honoré Daumier. Litografiet er et av Daumiers mest kjente verk og er en karikatur av frankrikes siste konge, Louis-Philippe. Bildet er en protest mot det store klasseskillet og kongens overdrevne makt, og på grunn av dette måtte Daumier sitte i fengsel i seks måneder.

Hva ser vi?
På bildet kan vi se en svært tykk mann som, med sin holdning og opphevde stilling, tydelig er fra den øvre klassen i samfunnet. Når vi også vet at dette er en karikatur av kongen, konstaterer det det vi allerede ser. Opp til kongens munn går det en rampe. På rampen ser vi mange små mennesker som forer kongen med alt de klarer å bære. Disse menneskene kan se ut som de er kongens tjenere, mens de menneskene som står i enden av rampen kaster mat oppi kurvene som så blir bært opp til kongens munn. De små menneskene ser veldig triste og oppgitte ut, mens kongen ser ut til å nyte å bli foret. I bakgrunnen av bildet kan vi skimte en by og et slott.

Hva forestiller bildet?
Bildet er som sagt en karikatur, og er ment å fremstille situasjonen i Frankrike på 1800-tallet på en komisk og satirisk måte. Vi har alle lest om det overdrevne eneveldet på denne tiden, som førte til den franske revolusjon, og jeg føler dette bildet viser noe av den misnøyen som eksisterte før opprøret. Bildet understreket hvor lett og godt det var å leve som konge, og hvor slitsom og tungt det var for de lavere klassene i samfunnet, slik som bønder og fattigfolk. Honoré har vært flink til å få frem det menneskene tenker, ved å bruke overdrevne ansiktsuttrykk, og det er lett å tenke seg til hva han mente om denne type styreform.


Hvilken stilretning kan vi plassere bildet i?
"Gargantua" er et realistisk bilde. Det illustrerer livet slik som det virkelig er og legger ikke skjul på de dystre temaene. Realismen skulle vise sannheten, som ikke alltid var like vakker, og den sprang ut i Frankrike på 1800-tallet, spesielt i Paris, noe som plasserer Daumier midt i det realistiske smørøyet. 


Hvordan er bildet lagt?
Dette bildet er et litografi, som er en en grafisk metode. Litografi er et plantrykk der man bruker vann og fett som skiller seg fra hverandre og som så danner et bilde. Bildene ble opprinnelig tegnet på litosteiner, noe som mest sannsynlig er tilfellet i dette bildet. I dag bruker brukes også metallplater og spesiell film til samme formål.

Hvilke formale virkemidler har kunstneren brukt?
Som sagt er dette bildet en komisk karikatur av kongen. Daumier bruker sitt kunstutrykk til å latterliggjøre kongen og vise sympati til de laverestilte i samfunnet. For karikaturtegnere er det viktig å få frem det spesielle og unike med personer. Her er det spesielt en "type" mennesker som blir karikatert. Kongen som stereotype; stor, viktig og opphøyet på sin trone, samt små og tilsynelatende "ubetydelige" vanlige mennesker kommer godt frem. Bildet er gråtoner, noe som kan være tilfeldig, samtidig som det kan vise til hvor grått og trist livet til de fattige bøndene var og hvor sørgelig den situasjonen de befant seg i var. Hadde det blitt brukt farger, hadde man med et fått en helt annen stemning og betydning av bildet.

Hvordan henger bildets motiv og utforming sammen med den perioden bildet ble lagt i?
Bildets motiv henger sammen med det store klasseskillet og den påfølgende revolusjonen i Frankrike på slutten av 1700-tallet. Vi vet alle at det var stort skille mellom bønder, adelen og de geistlige og dette viser godt igjen i bildet. Livet for menneskene i de lavere klassene var utrolig strevsomt og tungt, mens livet som konge og adel var adskillelig lettere, og det er dette bildet vil fortelle/vise oss.


fredag 17. desember 2010

Bildeanalyse - Pubertet

Bildeanalyse handler om å tenke over et bilde, i stedet for å bare se det og så gå videre. Analysen kan deles i en denotativ og en konnotativ del. Den denotative delen er veldig konkret. Du skal fortelle hva du ser på en helt objektiv måte uten noen form for tolkning. I den konnotative delen derimot er det rom for en personlig og subjektiv tolkning av bildet. Etter denne modellen skal jeg analysere verket "Pubertet" av Edvard Munch.


Edvard Munch - Oljemaleri fra 1894/95

Maleriet viser en ung, naken pike som sitter på kanten av en seng. Bena er presset tett sammen, og hendene holder hun foran kroppen på en måte som ser ut til at hun vil skjule seg. Hun stirrer fremover med vidt oppsperrede øyne. Munnen er lukket, og det lange, mørke håret hennes henger nedover ryggen hennes. Lyskilden i bildet kommer fra venstre, slik at det skapes en mørk og overhengende skygge bak henne. Denne skyggen faller derimot ikke naturlig, men skaper en helt spesiell form bak jenten. Ellers er det veldig lite detaljer i bildet. Rommet virker veldig innestengt og mørkt, nesten som en fengselscelle. Fargene er svært dystre, noe som understreker den allerede satte stemningen i bildet. Det er store kontraster mellom det mørke rommet og den lyse senga som jenta sitter på, noe som framhever og gjør henne til et blikkfang. Edvard Munch var en realist, noe som viser i bildet. Det er veldig brutalt og rett på sak, noe som var typisk for realistene. Ingenting skulle pyntes på eller framstå som noe annet enn det var, en passende beskrivelse av bildet "Pubertet". 


Konotasjon
"Pubertet" har en veldig dramatisk og innestengt følelse. Jeg oppfatter rommet nærmest som en fengselscelle, noe som igjen får meg til å tenke at Munch ville fremstille pubertet nesten som å være en fange i sin egen kropp. Jenta er tydelig ille berørt over de forandringene som skjer med kroppen hennes, og måten hun klamrer seg sammen får meg til å tenke at hun prøver, til ingen nytte, å stå imot disse forandringene. Det som undrer meg med dette er måten skyggen faller på, og hva det er Munch prøver å fortelle oss med denne. Hadde det vært en naturlig skygge, ville den falt bortover sengen og oppover veggen, mens her er det nesten som den svever ved siden av henne. Jeg klarer ikke helt å forstå betydningen av denne skyggen, men det kan være for å vise hva jenten føler. Det at hun ikke lenger har kontroll over sin egen kropp, gjør kanskje at hun føler seg litt atskilt, og  utilpass i denne ukontrollerbare kroppen.

søndag 5. desember 2010

Kontroversiell kunst - Kjersti Andvig

Kjersti Andvig er en 32 år gammel norsk, kontroversiell kunstner. Opprinnelig fra Svolvær, men idag bosatt i Oslo. Hovedteknikken hennes er strikking, noe hun fikk inspirarsjon til etter å ha lest om kvinner som sto og strikket under skrekkveldet i Paris i 1789. Da giljotinen falt og nok et menneske mistet livet felte kvinnene av en maske. Andvigs store gjennombrudd kom da hun strikket en dødscelle for å rette fokus mot dødsstraff.



"No One Here is Innocent"
Installasjonen "No One Here is Innocent" er en del av et prosjekt Andvig har kalt "Knit until death" og som kanskje er hennes mest kjente. Installasjonen er laget i et samarbeid med Carlton A. Turner. Turner var en innsatt på "death row" som ventet på sin straff for å ha drept sin adoptivfamilie. Installasjonen er en fullstørrelse, strikket kopi av den dødscellen Carlton A. Turner tilbrakte de siste årene av sitt liv i. Dødscellen er laget av tre og strikket ull. På veggene er det gjengsymboler som symboliserer de forskjellige gjengsamfunnene i fengselet, og i taket er det en kaosstjerne som symboliserer de kaotiske tankene i en innsatts hode. I denne videoen kan du få se mer av kunstverket og høre kunstnerens tanker bak prosjektet:




Hva gjør Kjersti Andvig kontroversiell?
Kunsten til Andvig er kontroversiell fordi hun lager noe som ikke er forventet. Hun blander bl.a. myke strikkestoffer, noe som gir en varm og moderlig følelse, med den kalde og brutale virkeligheten i form av dødsstraff. Hun retter politisk fokus på det autorieter ikke ønsker eller synes er vanskelig å diskutere. A
ndvig har som hensikt å rette fokus på dødsstraff. De to installasjonene som omhandler dødsstraff er forskjellige ved at det første handler om dødsstraff under de franske revolusjonen, mens det andre er om dødsstraff i vår egen tid. Dette tror jeg for å vise til at det vi syns var galt og forferdelig under revolusjonen, fortsatt til en viss grad foregår fremdeles i andre land. I og med at kunsten til Andvig er mot dødsstraff, vil den ikke provosere de som deler hennes synspunkter, mens den vil provosere bl.a. amerikanske styresmakter som fremdeles ikke har avskaffet denne formen for straff.