Bildeanalyse - Pubertet

Bildeanalyse handler om å tenke over et bilde, i stedet for å bare se det og så gå videre. Analysen kan deles i en denotativ og en konnotativ del. Den denotative delen er veldig konkret. Du skal fortelle hva du ser på en helt objektiv måte uten noen form for tolkning. I den konnotative delen derimot er det rom for en personlig og subjektiv tolkning av bildet. Etter denne modellen skal jeg analysere verket "Pubertet" av Edvard Munch.

Edvard Munch - Oljemaleri fra 1894/95

Denotasjon

Maleriet viser en ung, naken pike som sitter på kanten av en seng. Bena er presset tett sammen, og hendene holder hun foran kroppen på en måte som ser ut til at hun vil skjule seg. Hun stirrer fremover med vidt oppsperrede øyne. Munnen er lukket, og det lange, mørke håret hennes henger nedover ryggen hennes. Lyskilden i bildet kommer fra venstre, slik at det skapes en mørk og overhengende skygge bak henne. Denne skyggen faller derimot ikke naturlig, men skaper en helt spesiell form bak jenten. Ellers er det veldig lite detaljer i bildet. Rommet virker veldig innestengt og mørkt, nesten som en fengselscelle. Fargene er svært dystre, noe som understreker den allerede satte stemningen i bildet. Det er store kontraster mellom det mørke rommet og den lyse senga som jenta sitter på, noe som framhever og gjør henne til et blikkfang. Edvard Munch var en realist, noe som viser i bildet. Det er veldig brutalt og rett på sak, noe som var typisk for realistene. Ingenting skulle pyntes på eller framstå som noe annet enn det var, en passende beskrivelse av bildet "Pubertet". 


Konotasjon
"Pubertet" har en veldig dramatisk og innestengt følelse. Jeg oppfatter rommet nærmest som en fengselscelle, noe som igjen får meg til å tenke at Munch ville fremstille pubertet nesten som å være en fange i sin egen kropp. Jenta er tydelig ille berørt over de forandringene som skjer med kroppen hennes, og måten hun klamrer seg sammen får meg til å tenke at hun prøver, til ingen nytte, å stå imot disse forandringene. Det som undrer meg med dette er måten skyggen faller på, og hva det er Munch prøver å fortelle oss med denne. Hadde det vært en naturlig skygge, ville den falt bortover sengen og oppover veggen, mens her er det nesten som den svever ved siden av henne. Jeg klarer ikke helt å forstå betydningen av denne skyggen, men det kan være for å vise hva jenten føler. Det at hun ikke lenger har kontroll over sin egen kropp, gjør kanskje at hun føler seg litt atskilt, og  utilpass i denne ukontrollerbare kroppen.

Kontroversiell kunst - Kjersti Andvig

Kjersti Andvig er en 32 år gammel norsk, kontroversiell kunstner. Opprinnelig fra Svolvær, men idag bosatt i Oslo. Hovedteknikken hennes er strikking, noe hun fikk inspirarsjon til etter å ha lest om kvinner som sto og strikket under skrekkveldet i Paris i 1789. Da giljotinen falt og nok et menneske mistet livet felte kvinnene av en maske. Andvigs store gjennombrudd kom da hun strikket en dødscelle for å rette fokus mot dødsstraff.

"No One Here is Innocent"

Installasjonen "No One Here is Innocent" er en del av et prosjekt Andvig har kalt "Knit until death" og som kanskje er hennes mest kjente. Installasjonen er laget i et samarbeid med Carlton A. Turner. Turner var en innsatt på "death row" som ventet på sin straff for å ha drept sin adoptivfamilie. Installasjonen er en fullstørrelse, strikket kopi av den dødscellen Carlton A. Turner tilbrakte de siste årene av sitt liv i. Dødscellen er laget av tre og strikket ull. På veggene er det gjengsymboler som symboliserer de forskjellige gjengsamfunnene i fengselet, og i taket er det en kaosstjerne som symboliserer de kaotiske tankene i en innsatts hode. I denne videoen kan du få se mer av kunstverket og høre kunstnerens tanker bak prosjektet:

Hva gjør Kjersti Andvig kontroversiell?

Kunsten til Andvig er kontroversiell fordi hun lager noe som ikke er forventet. Hun blander bl.a. myke strikkestoffer, noe som gir en varm og moderlig følelse, med den kalde og brutale virkeligheten i form av dødsstraff. Hun retter politisk fokus på det autorieter ikke ønsker eller synes er vanskelig å diskutere. A

ndvig har som hensikt å rette fokus på dødsstraff. De to installasjonene som omhandler dødsstraff er forskjellige ved at det første handler om dødsstraff under de franske revolusjonen, mens det andre er om dødsstraff i vår egen tid. Dette tror jeg for å vise til at det vi syns var galt og forferdelig under revolusjonen, fortsatt til en viss grad foregår fremdeles i andre land. I og med at kunsten til Andvig er mot dødsstraff, vil den ikke provosere de som deler hennes synspunkter, mens den vil provosere bl.a. amerikanske styresmakter som fremdeles ikke har avskaffet denne formen for straff.

Street Art - Alexandros Vasmoulakis

5. Oktober tok klasse 3SF på Vågen vgs. turen utenfor klasserommets fire vegger for å oppleve noe nytt og spennende. Noe som fanget interessen til oss elever på en helt ny og annerledes måte enn andre temaer innen kunstfaget. Nemlig NUART!-festivalen. Fokuset på festivalen ligger i street art og post graffiti, såkalt ungdomskunst, og det var nettopp dette som gjorde dagens utflukt så perfekt. Til og med solen skinte, noe ingen hadde forutsett da de sto opp denne oktobermorgenen. 
Street art er et kunstbegrep som omfatter all kunst som blir utarbeidet på offentlige plasser for alle til å se. Innenfor begrepet finner vi blant annet tradisjonell graffiti, stencil graffiti, sticker art, wheatpasting, street poster art, flash mobbing og gateinstallasjoner.


Kunstfestivalen Nuart startet opp i Stavanger i 2001 og har som mål å vise frem samtidskunstnere, spesielt gatekunstnere, som opererer utenfor de tradisjonelle galleriene. 10 anerkjente gatekunstnere har bidratt med kunstverk til denne festivalen, og jeg har valgt å presentere Alexandros Vasmoulakis litt nærmere for dere.

Alexandros Vasmoulakis ble født i Hellas i 1980. Han studerte kunst på universitet og jobber nå som freelancer med base i Berlin. Vasmoulakis kunst er særegen og lett gjenkjennelig. Nesten alle, om ikke alle kunstverkene hans inkluderer en helt spesiell type ansikter og et personlig uttrykk. Han sier selv at han begynner med en kollasj med utklipp fra forskjellige magasiner o.l. som han så bearbeider til å bli et helhetlig bilde. Har du lyst å høre mer? Her kan du lese et spennende intervju med Alexandro Vasmoulakis. 

Vasmoulakis bidrag til årets Nuart-festival heter "Acrylic Paper" og er malt på en vegg i Ryfylkegata. Jeg likte dette verket spesielt godt, både fordi teknikken var så god og fordi jeg alltid har likt ansikter som har en litt utilpass stemning, som om elemtene i ansiktet ikke passer helt sammen. 

Alt i alt en spennende festival og et spennende tiltak for å gjøre Stavanger til en enda vakrere by. 

Universell utforming

Når en planlegger nye bygg er det være viktig å være oppmerksom på at dette bygget skal ha en universell utforming. At et bygg er universelt utformet går ut på at alle rom i alle deler av bygget skal være tilgjengelig for alle. Både bevegelseshemmede, synshemmede, hørselshemmede og alle andre skal ha de samme mulighetene og fasilitetene å jobbe med. The Center for Universal Design ved North California State University er ledene i verden når det gjelder universal utforming og har laget en liste med syv forskjellige prinsipp på hvordan en skal klare å forme et bygg universelt. Disse prinsippene er bare gjeldene når det handler om det tekniske funksjonelle og interaktive, og har derfor ingenting å si om ting som estetikk, etikk, materialer, miljø og inneklima. Prinsippene handler om tilgjengelighet. 

For å se om vår nye, flotte skole har tatt hensyn til dette var vi på fotojakt etter slike hjelpemidler, og fant mye bra. 

I alle gangene er det striper med annen tekstur i midten slik at svaksynte enklere kan se og kjenne hvor de går. Inn til hvert rom er det også en prikk som viser at her er det en dør.

Teleslyngeanlegg for hørselshemmede med høreapperat

Heisen er et veldig stort hjelpemiddel for bevegelseshemmede. I tillegg er heisen utstyrt med høytalere og blindeskrift på knappene for også å være tilrettelagt for synshemmede. Mange hoveddører er utstyrt med døråpnere slik at det er enklere for rullestolbrukere å komme seg inn i et rom.

Etter å ha sett hvor godt tilrettelagt skolen vår faktisk er, blir jeg ganske stolt over at skolen tar hensyn til alle sammen.

Sandnes - by for framtiden?

Sandnes by er per idag en ganske grå og kjedelig by. Noen lyspunkt er det selvsagt, men det er for langt mellom dem til at byen klarer å holde på det gode inntrykket. Vi som bor her, sandnesgaukene, fortjener en bedre plass å bo. En bedre plass å være. Vi burde klare å gjør denne byen friskere, flottere og mer fantastisk. Og det er akkurat det vi har tenkt å gjøre med Byvisjonsprosjektet.

Jeg og mine medelever i klasse 3SF på Vågen vgs, har fått i oppgave å utarbeide en plan for hvordan vi vil forbedre byen. Vi skulle finne et torg. En møteplass for alle menneskene som bor her. Det viste seg å være vanskelig. Sandnes har en del steder hvor det kunne vært utmerket med et større torg, men disse egnede områdene blir idag heller brukt til parkeringsplasser, busstasjoner og industribygg. Dette ville vi forandre på, så vi satte oss ned med penn og papir og kom med idéer og forslag til forbedringer som kunne gjøres for å gjøre byen mer levende og pulserende. 

Man har for eksempel Ruten. En stor og åpen plass hvor mange mennesker ferdes. Hva om det her hadde vært en stor og grønn park, hvor man kunne slappe av på varme vårdager fra livets tjas og mas. Hva hadde det gjort med byen, om denne plassen var en plass sandnesgaukene og tilreisende faktisk hadde lyst til å være. 

Et annet eksempel er Mauritz Kartevoldsplass. Den store bryggen utenfor Sandnes kulturhus og nye Vågen videregående skole. Her kan man faktisk se at noen har lagt ned en innsats i å gjøre dette til et vakkert og innbydene tilholdssted, men det mangler noe. Det mangler farge, spenning og mennesker. Og det var her tankene våre virkelig begynte å springe. Hva om det her hadde vært et havnebasseng med konsertpaviljong og undersjøisk tunnel. En promenade som går langs hele bryggen, som vi forøvrig både har fjernet av og bygget om på. Blomster, gress og boder skulle det ha vært. En liten iskiosk med is til både barn og lekne voksne. Alt dette høres kanskje både sprøtt og usannsynlig ut, men vi må våge å tenke stort for å gjøre ting bedre. For å si som vår kjære forfatter Ibsen:


Hvor utganspunktet er galest, blir titt resultatet orginalest :)

Frank Lloyd Wright - "The Guggenheim"

Solomon R. Guggenheim Museum i New York er tegnet av Frank Lloyd Wright. Wright er en av "de fire store" innen modernistisk arkitektur. Det er hevdet at museumet er det viktigste bygget fra slutten av Wrights karriere.

I 1943 fikk Frank Lloyd Wright oppdraget av Solomon R. Guggenheim organisasjonen om å designe en bygning som skulle huse et museum for non-figurativ kunst. Museumet ble ikke ferdig før i 1959 av flere grunner, blant annet mange modifikasjoner av Wright selv (6 seperate planer, og 749 tegninger). Da museet endelig var ferdig, 16 år etter planleggingen begynte, hadde både Solomon R. Guggenheim, og Frank Lloyd Wright gått bort. Da den ble åpnet for allmennheten ble Museumsbygningen fort anerkjent som et arkitektonisk landemerke, og et monument for modernismen.

Bygget har en rund og organisk form, og inneholder mange av funksjonalismen kjennetegn. Konstuksjonen er lys og åpen, med enkle og rene linjer. Den spiralformede utsiden gjenspeiler seg som ganger langs veggene innvendig, og skaper et spennende samspill mellom eksteriør og interiør. I taket av museumet er det et stort glassvindu som slipper mye lys inn i "kokongen".

Man må derimot spørre seg hvor stor grad av funksjonalitet dette bygget egentlig har for det formålet det er bygd til. Det jeg tenker er det viktigste med et museum er at veggene er egnet til oppheng av malerier, og at det er tilstrekkelig med lys. Derfor har jeg vanskeligheter med å forstå hvilke tanker Wright hadde med å lage alle veggene konkave. I tillegg skulle man tro at det enorme takvinduet ville gi mye og godt naturlig lys inn i museet, men faktum er at de innvendige gangene overlapper hverande, og derfor skygger for det fine lyset.

Lyst på mer? Spennende lesestoff om Frank Lloyd Wright (mord, myter og modernisme) her: http://www.enotalone.com/article/6694.html

Modernismen/Funksjonalismen

De to uttrykkene modernisme og funksjonalisme kan ofte være vanskelig å skille, og siden mange ikke helt vet hva som er hva, har disse uttrykkene glidd inn i hverandre. But to set things straight: Funksjonalismen er en arkitektur- og designretning innenfor stilepoken modernismen

Villa Stenersen

"Formen skal følge funksjonen - "form follows function"

Funksjonalismen var en reaksjon på det som på tiden ble sett på som en overflatisk og romantisk Art Nouveau-arkitektur. Charles-Edouard Jeanneret-Gris (Le Corbusier), en av grunnleggerne av CIAM og forfatter av boken Towards a New Architecture hadde, for å underdrive, stor innflytelse på den moderne arkitektur. Boken innholdt blant annet "arkitekturens fem punkter" som ble gjennomgående i den nye arkitekturformen. Disse fem punktene var:

1. Frittstående bæresøyler

2. Takhager

3. Fri plan

4. Vindusbånd

5. Fritt komponert fasade

Villa Savoye er et perfekt eksempel på disse punktene

Andre kjennetegn på funksjonaliststilen er:

• Industripreget

• "Funksjonell"

• Store flater

• Rene linjer

• Geometriske former

Mitt syn på funksjonalismen:

Funksjonaliststilen appelerer virkelig til meg. Selv om stilen er veldig enkelt, er den samtidig kompleks og spennende. Min største drøm yrkesmessig i livet er å bli arkitekt, og slike modernistiske bygg inspirerer meg veldig. Faresonen til slike funksjonalistiske bygg er at de lett kan bli upersonlige, men fokuserer man på rett interiør med et personlig preg kan et funksjonalistisk/moderne hus gi deg stor frihet tilbake.

Til sist har jeg vært på "funkishusjakt" i mitt eget nabolag, og dette bolighuset er det som står mest ut, og representerer funksjonalismen på best mulig måte:

Byplanlegging

Det første temaet vi har berørt i faget “Visuell kultur og samfunn” er “byplanlegging”. I dette blogginnlegget skal jeg gå gjennom, og drøfte fire forskjellige retninger:

• «Ville contemporaire»

• Townscape-bevegelsen

• Pragmatisme

• «New Urbanism»

«Ville contemporaire»

«Ville contemporaire pour trois million inhabitants» var arkitekten Le Corbusiers første byplan som han laget i 1922. Denne foreslåtte byen skulle deles inn i soner:

• 24 glassblokker i senter av byen skulle huse handelsdistriktet, med forretningsledere, bankvirksomhet mm.
• Boligområde utenfor blokkene
• Industriområde i utkanten av byen. Her skulle det også være arbeiderboliger

Disse tre sonene skulle være delt av vidstrakte grøntområder. I tillegg skulle blokkene være bygd på pilotis som frigjorde areal til park under. Le Corbusiers visjon for dette var at da ville hele byen se ut som en stor park.

Townscape-bevegelsen
Townscape-bevegelsen er en retning innen byplanlegging som er kritisk mot funksjonalismen og dens byplan. Bevegelsen mener at soneinndelingen fører til isolerte områder som hindrer sosialt felleskap. Townscape-ideen er å beholde den tette, konsentrerte byen, som de mener er positiv for det sosiale miljøet. Bevegelsen bygger bl.a. på strukturen i middelalderbyen.

Pragmatisme

Når uttrykket Pragmatisme brukes om arkitektur handler det om en prosess som søker etter å få maksimal effekt av det hverdagslige. Restaurering av gamle eller triste bygg blir ofte kalt for pragmatisme. Dette har blant annet blitt gjort i et prosjekt kalt WiMBY! (Welcome into My Back Yard), hvor en fattig og nedslitt bydel, Hoogvliet utenfor Rotterdam, ble restaurert og som ved hjelp av arkitektur, byplanlegging, og sosiokulturelle tiltak ble en ny og attraktiv plass og bo.

«New Urbanism»

«New Urbanism» er en retning innenfor byutvikling hvor tradisjon, harmoni, regulerte estetiske idealer og ensartet miljø er sentralt. Byene, som bør være små, bebygges tett for å skape uterom mellom bygningene. Forretningsbygg, boliger, industribygg, kaféer m.m. skal ligge sammen, og ikke soneindeles slik som f.eks. Le Corbusiers idé. Dette skulle gjøre byutformingen mer miljøvennlig og praktisk.

Forskjeller

Det er store forskjeller mellom disse fire forskjellige retningene innen byplanlegging. F.eks. der Le Corbusier ville dele byen inn i soner ville Townscape- og «New Urbanism»-bevegelsen ha alt blandet sammen, og der Pragmatistene søker etter nye og spennende prosjekter vil «New Urbanism» beholde de gamle tradisjonene.

Så hva er best?

Jeg tror at om det hadde vært en eneste fantastisk måte å bygge en by på, så hadde ikke alle disse forskjellige retningene eksistert. Alle har de ulemper som andre prøver å finne løsninger på, samtidig som de da mister noe av det som var bra med det forrige. «Ville contemporaire» ville etter hvert som byen vokste få problemer med å utvide sonene ettersom de ligger innenfor andre soner, Townscape-bevegelsen skaper kanskje et sosialt samfunn, men det er ikke like funksjonelt. Pragmatismen blir kanskje litt "for" original og man risikerer at innbyggerne fort blir leie av sine omgivelser og «New Urbanism»-prosjekter slik som Celebration i Florida mangler identitet og spor etter de menneskene som bor der.

Det jeg syns er det viktigste med en by er at folk skal trives i den. Det bør ikke være for store avstander, da vil det etter hvert bli isolerte samfunn innenfor byen, og det ville ikke bli det store samholdet man ønsker å ha der man bor. Det bør være mye grønntområder, men gjerne kombinert med urban og spennende arkitektur. En by bør være i konstant utvikling, med nye og fargerike prosjekter, og man skal kunne se spor etter menneskene som bor der.