søndag 27. februar 2011

iiS - Siv Elise Seland

Denne gangen fikk vi oppgaven om å finne en norsk motedesigner og lage et innlegg om vedkommende. Jeg har valgt å skrive om damen fra Jæren som står bak klesmerket iiS, Siv Elise Seland.

Siv Elise Seland gikk ut fra teko center danmark som motedesigner i 2001, og tok sin Master i mote i 2003. Allerede før hun hadde fullført sin master hadde hun et samarbeid med den anerkjente designeren Stefano Guerriero, noe som etterfulgtes av et tilbud fra Versace. Dette tilbudet, tro det eller ei, takkte hun nei til, til fordel for å reise hjem til Norge å lansere sitt eget merke, iiS. Etter lanseringen har Seland i løpet av kort tid blitt en av Norges største motedesignere.

Selands signaturantrekk består hovedsaklig av lette silkebluser og bukser, satt sammen med tradisjonelle norske strikkeplagg. Skreddersydde jakker samt 40-tallsinspirerte kjoler er også sentrale i hennes kolleksjoner. Selands fargepalett består av lyse pastellfarger, gråtoner, mørk brun og marineblå, med innslag av gull og sølv. Mange av plaggene er også dekorert med glitter og paljetter. Hun bruker stoffer som tung silke, flagrende chiffon og streng tweed. De gjennomgående strikkeplaggende består av naturmaterialer som ull, bomull og angora. Det er mye kontraster i plaggene hennes, både mellom forskjellige materialer og farger.

Siv Elise selv beskriver den norske naturen og skifte mellom de forskjellige årstidene som sine viktigste inspirasjonskilder, og essensen i iiS, ifølge designeren selv, ligger i det nordiske lyset og de endeløse sommerkveldene, samt å motarbeide den mørke norske vinterens melankoli. Det er tydelig at Selands klær er rettet mot det norske markedet, selv om de har slått an i store deler av verden. Sentralt i iiS er også det å lage plaggene på en mest mulig bærekraftig måte, blant annet gjennom bruk av resirkulert ull og økologisk bomull.

Personlig liker jeg klærne til Siv Elise Seland veldig godt. Jeg liker måten hun kombinerer søte skjørt og florlette bluser, med tunge og kontrastfulle strikkegensere. Seland er flink til å bruke disse tradisjonelle norske strikkegenserne på en flott, ny måte som gjør de mer kommersielle og tilpassede det unge markedet. Balansen mellom det søte og det mer rocka/"edgy" er en stil som passer meg som hånd i hanske, så et par av Selands søte strikkejakker hadde ikke bydd meg imot..

onsdag 16. februar 2011

SERIEGLOBUS - Tegneseriens skråblikk på verdens konflikter


KINOKINO i Sandnes har akkurat åpnet en ny utstilling kalt "SERIEGLOBUS - Tegneseriens skråblikk på verdens konflikter" som fremstiller flere tegneserier med fokus på de viktigste av verdens konflikter, spesielt Midtøsten og Afghanistan. Hit dro klassen den 10. februar for å lære om tegneserie både som teknikk og virkemiddel. Denne formen for dokumentaristiske tegneserier er en av de mest sentrale trendene innen denne sjangeren for tiden.
Utstillingen var organisert etter hvor i verden de forskjellige seriene kom fra. Mens man vandret gjennom lokalene gikk man gjennom de forskjellige regionene, og det var enkelt å forstå hvor vi var i verden. Noen av seriene var korte og konsise, og kunne derfor henges rett på veggen, mens noen var så lange at det holdt med et lite utdrag. I midten av lokalet hadde de laget en sitteplass med sakkosekker og alle bøkene som var presentert på utstillingen, slik at en kunne sette seg ned og lese om en ville. 
Blant utstillerne finner vi norske Lene Ask med sin tegneserie “Da jeg reddet verden” som er en reiseskildring fra hennes tur med Norad til Tanzania. Tegneserien har hovedfokus på levekårene for barn og kvinner i dette landet. Andre kjente tegneseriekunstnere på utstillingen er iranske Mariane Satrapi, kjent for “Persepolis”, “Chicken with Plums” og “Embroideries”, Art Spigelman med sin fremstilling av 2. verdenskrig i “Maus” og Fumiyo Kouno med sin mangainspirerte framstilling av atomangrepet på Hiroshima gjennom tegneserien “Town of Evening Calm, Country of Cherry Blossoms”
Denne utstillingen har også skapt debatt i Dagbladet om hvor vidt norske tegneserieskapere interesserer seg for de konfliktene som finnes i verden. Spennende lesestoff!


En av de kunstnerne jeg falt mest for var den amerikanske journalisten og tegneserieskaperen Joe Sacco (f. 1960), med hans framstilling av konflikten på Gaza-stripen i tegneserien “Fotnoter i Gaza”. Hendelsene i “Fotnoter i Gaza” foregår over så mye som femti år, og glir fra den ene krigen til den andre, levendegjort med stemmene til skolebarn og flyktninger, enker og sjeiker og fanger. Gjennom tegneserien fremstiller han de grusomme hendelsene som bare virker som "fotnoter" i en lang historie om død og overgrep i Palestina.
Joe Saccos strek er veldig karakteristisk, og man kan med en gang kjenne igjen hans tegneserier. Tegningene er stilrene og enkle, men absolutt ikke simple. Alle seriene er i svart/hvitt, og han bruker rutene på en eksperimentell måte og varierer mye. Han bruker også mye snakkebobler. Det jeg legger spesielt merke til er at han karakteriserer de personen han ser på som "snille" i seriene, mens f.eks. soldater blir helt depersonifisert og ser nærmest ut som roboter. Joe Saccos mest kjente verk er “Palestine” og “The Fixer”. Alle verdt å lese. 


Her kan du lese et utdrag av Joe Saccos tegneserie "The Unwanted"


Jeg ble veldig interessert og inspirert av denne utstillingen. Den var godt organisert og det var en stor variasjon mellom de ulike verkene. Mange dyktige tegnere som introduserte meg for en annen type tegneserie. Anbefales!

tirsdag 8. februar 2011

Bildeanalyse - Gargantua






























"Gargantua" er en litografi fra 1831 laget av Honoré Daumier. Litografiet er et av Daumiers mest kjente verk og er en karikatur av frankrikes siste konge, Louis-Philippe. Bildet er en protest mot det store klasseskillet og kongens overdrevne makt, og på grunn av dette måtte Daumier sitte i fengsel i seks måneder.

Hva ser vi?
På bildet kan vi se en svært tykk mann som, med sin holdning og opphevde stilling, tydelig er fra den øvre klassen i samfunnet. Når vi også vet at dette er en karikatur av kongen, konstaterer det det vi allerede ser. Opp til kongens munn går det en rampe. På rampen ser vi mange små mennesker som forer kongen med alt de klarer å bære. Disse menneskene kan se ut som de er kongens tjenere, mens de menneskene som står i enden av rampen kaster mat oppi kurvene som så blir bært opp til kongens munn. De små menneskene ser veldig triste og oppgitte ut, mens kongen ser ut til å nyte å bli foret. I bakgrunnen av bildet kan vi skimte en by og et slott.

Hva forestiller bildet?
Bildet er som sagt en karikatur, og er ment å fremstille situasjonen i Frankrike på 1800-tallet på en komisk og satirisk måte. Vi har alle lest om det overdrevne eneveldet på denne tiden, som førte til den franske revolusjon, og jeg føler dette bildet viser noe av den misnøyen som eksisterte før opprøret. Bildet understreket hvor lett og godt det var å leve som konge, og hvor slitsom og tungt det var for de lavere klassene i samfunnet, slik som bønder og fattigfolk. Honoré har vært flink til å få frem det menneskene tenker, ved å bruke overdrevne ansiktsuttrykk, og det er lett å tenke seg til hva han mente om denne type styreform.


Hvilken stilretning kan vi plassere bildet i?
"Gargantua" er et realistisk bilde. Det illustrerer livet slik som det virkelig er og legger ikke skjul på de dystre temaene. Realismen skulle vise sannheten, som ikke alltid var like vakker, og den sprang ut i Frankrike på 1800-tallet, spesielt i Paris, noe som plasserer Daumier midt i det realistiske smørøyet. 


Hvordan er bildet lagt?
Dette bildet er et litografi, som er en en grafisk metode. Litografi er et plantrykk der man bruker vann og fett som skiller seg fra hverandre og som så danner et bilde. Bildene ble opprinnelig tegnet på litosteiner, noe som mest sannsynlig er tilfellet i dette bildet. I dag bruker brukes også metallplater og spesiell film til samme formål.

Hvilke formale virkemidler har kunstneren brukt?
Som sagt er dette bildet en komisk karikatur av kongen. Daumier bruker sitt kunstutrykk til å latterliggjøre kongen og vise sympati til de laverestilte i samfunnet. For karikaturtegnere er det viktig å få frem det spesielle og unike med personer. Her er det spesielt en "type" mennesker som blir karikatert. Kongen som stereotype; stor, viktig og opphøyet på sin trone, samt små og tilsynelatende "ubetydelige" vanlige mennesker kommer godt frem. Bildet er gråtoner, noe som kan være tilfeldig, samtidig som det kan vise til hvor grått og trist livet til de fattige bøndene var og hvor sørgelig den situasjonen de befant seg i var. Hadde det blitt brukt farger, hadde man med et fått en helt annen stemning og betydning av bildet.

Hvordan henger bildets motiv og utforming sammen med den perioden bildet ble lagt i?
Bildets motiv henger sammen med det store klasseskillet og den påfølgende revolusjonen i Frankrike på slutten av 1700-tallet. Vi vet alle at det var stort skille mellom bønder, adelen og de geistlige og dette viser godt igjen i bildet. Livet for menneskene i de lavere klassene var utrolig strevsomt og tungt, mens livet som konge og adel var adskillelig lettere, og det er dette bildet vil fortelle/vise oss.